Skuddår og kalendere

Skuddår

Skuddår er en artig oppfinnelse. 

Hvorfor har vi egentlig skuddår? Hvem fant det opp og hvordan skjedde det? Hvorfor er skuddårsdagen egentlig i februar? Og mye mer du kanskje ikke viste at du lurte på.

"Courtesy of The General Libraries, The University of Texas at Austin"

I år 46 f.Kr innførte den romerske keiser Julius Cæsar en kalender med 365 dager. Den julianske kalenderen  var ment å skulle være like lang som den tiden det tok jorden å gå rundt solen fra vårjevndøgn til vårjevndøgn. 

Det var imidlertid et problem med denne kalenderen. Solåret er ikke nøyaktig 365 dager og derfor ble kalenderåret stadig forskjøvet. 

Jorden bruker i gjennomsnitt 365,2421875 døgn på sin vei rundt solen. Den eksakte tiden det tar for jorden å gå rundt solen kalles for et solår eller et tropisk år. Det tropiske året sammenfaller med årstidene.

Beslutning om å legge inn en ekstra dag i noen år

Problemet med at kalenderen ble forskjøvet i forhold til det tropiske året ble raskt oppdaget og det ble besluttet å legge til en ekstra dag i noen år. Beregningene var kompliserte på Cæsars tid. 

I en periode hadde faktisk romerne en ekstra dag hvert tredje år. Det var for mye. En skuddårsdag hvert fjerde år passet bedre. Keiser Augustus, Cæsar etterfølger ordnet opp i dette. Han bestemte at det skulle hoppes over tre skuddår og at det første skuddåret skulle komme i år 8. e.Kr. Augustus manøver er grunnen til at årstallene for skuddår er delelig med fire. Det var en tilfeldighet for romerne hadde selvsagt ikke vår tidsregning.  For romerne var året 761 De startet sin tidsregning med grunnleggingen av Roma. Etter 761 eller år 8 skulle det etter Augustus ordre være skuddår hvert fjerde år. Kalenderen ble innført av Julius Cæsar, men det var strengt tatt var Augustus som ordnet opp slik at den den julianske kalenderen ble som den ble.

Pave Gregor(ius) XIII.
Wikimedia Commons

Hvert fjerde år var for også for mye

En ekstra dag hvert fjerde år er imidlertid litt for mye. I løpet av en periode på 128 ble den julianske kalendere forskjøvet med en dag i forhold til det tropiske året. 

Feilen ble ikke rettet for 1582. Pave Gregor XII har fått æren, men det var den greske legen Aloysius Lillus som løste oppgaven. Han regnet ut at om man la til en ekstra dag hvert fjerde år unntatt på århundreskifter som ikke var delelig med 400 hundre ville kalenderår og tropisk år stemme nesten perfekt. Den gregorianske kalenderen ble innført og den hadde altså færre skuddår enn den julianske. Denne gir også en lite feilmargin, men en dag i løpet av 3571 er uten praktisk betydning. I hvert fall i vår levetid.

I dag er det den gregorianske kalenderen den mest utbredte kalenderen i verden, men overgangen har ikke vært smertefri.
(Se en oversikt over kalendere som er i bruk i våre dager)

Mye forvirring, motstand og overgang på forskjellig tid

I den katolske verden skjedde overgangen til den gregorianske kalenderen relativt raskt og smertefritt. I 1582 ble rett og slett dagen etter 4. oktober til 15. oktober det året! 

Maleri av Martin Luther

I de protestantiske landene var det ikke like enkelt og særlig i England var motviljen stor. Pave Gregor var svært upopulær blant protestanter. 

I den ortodokse kirken er det forsatt ikke enighet om hvilken kalender som gjelder. Kalenderstriden er derfor forsatt reell.

De ulike nasjonene har gått over til den gregorianske kalendere på ganske forskjellige tidspunkter i historien. Og det betyr at tidfesting av historiske hendelser kan være krevende og forvirrende. Ulike årstall er oppgitt i ulike kilder alt etter hvilken kalender forfatteren brukte.

I Danmark-Norge og de fleste protestantiske land brukte vi lang tid før vi gikk over til den nye gregorianske kalenderen. Det skjedde ikke før i år 1700. 

Dette året gikk vi fra rett fra 18. februar til 1. mars. 

I Sverige strevde de desto mer og prøvde seg på en egen ordning med å sløyfe noen skuddårsdager allerede fra 1696, da kongen bestemte at det ikke skulle være skuddår før i 1744. Svenskene fikk dermed en kalender som verken var gregoriansk eller juliansk. Kongen var i krig og hadde annet å tenke på enn skuddår og kalendre, og i 1704 og 1708 glemte svenskene å utelate skuddåret. I 1712 bestemt våre naboer seg derfor for å gå tilbake til den julianske kalenderen. I 1712 lot de februar få 30 dager og dermed var kalenderen synkron med den julianske igjen. I Sverige ble den gregorianske kalenderen innført i 1753.

Om problemene knyttet til overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender >>

Når døde Karl XlI eller moro med kalendere >>

Hvorfor ble skuddårsdagen lagt akkurat til februar?

Februar var den siste måneden i den gamle romerske kalenderen. Den opprinnelige romerske kalenderen  ble i følge legenden innført av selveste Romulus i år  753. f.Kr. Denne kalendere hadde bare ti måneder og startet med mars.  Siden dette ble veldig upraktisk i forhold til årstidene. ble det etter kort tid ble det besluttet at to ekstra måneder skulle innføres.

(At kalenderen sammenfaller med det tropiske året er viktig i vår del av verden der årstidene variere mye. Det er ikke like viktig i strøk der årstidene ikke variere så mye og avlinger kan høstes flere ganger i året. Det er da også vanlig med andre typer kalendre som månekalendere i områder med mer stabilt klima.)

De to nye månedene som kom sist i året ble kalt Januarius og Februarius. Februar var opprinnelig året siste måned og fikk de dagene som var igjen. Det var 29 dager når det ikke var skuddår og 30 dager i skuddår.  

I følge en omstridt og nå tilbakevist teori stjal Agustus en dag fra februar til sin egen måned. 

Historien som er artig er slik; Augustus som ville ha en måned oppkalt etter seg, akkurat som forgjengeren Julius Cæsar. Cæsar valgte seg juli, en flott måned med 31 dager. Augustus ville også ha en måned og det var måneden etter juli som var aktuell. I den gamle romerske kalendere het denne måneden Sextilis fordi den var året sjette måned. Problemet med Sextilis var imidlertid at den bare hadde 30 dager. Dette ville Augustus ikke ha noe av og han tok en dag fra årets siste måned, og februar ble stående igjen med 28 eller 29 dager. Dermed fikk august 31. dager. (Teorien er seiglivet - jeg liker den bedre enn lange kjedelige forklaringer - historien er full av myter)

Uansett om August var en dagtyv eller ei er februar den korteste måneden. Det var naturlig å skyte inn skuddårsdagen i den korteste måneden, men hvis du tror at det er 29. februar som ble skutt inn så stemmer ikke det. 

Hans Holbein the Younger [Public domain],
via Wikimedia Commons

Den innskutte dagen ble ikke lagt sist i måneden, men dagen etter 24. februar. De gamle romere hadde et svært innviklet system når det gjaldt navn på dager. Romerne feiret forresten 23. februar som årets siste dag selv om måneden ikke var slutt og feiret den til ære for guden Terminus, som var guden for grensesteiner.

24. februar var også en viktig dag i kalendersystemet til romerne.  Romerske måneder hadde nemlig tre navngitte dager: Kalendaee, Nonae og Idus. Kalendaee var den første dagen i hver måned. Nonae var den femte dagen i noen måneder og den syvende dagen i andre måneder.  Idus falt på den 13. eller 15. i hver måned. De øvrige dagene fikk navn i form av en nedtelling til disse spesielle dagene.  De het dag 3 før Nonae eller dag 6 for Kalendaee Mars.  Av den grunn ble ikke skuddårsdagen skutt inn i slutten av måneden, for da ville ikke romerne ha noe godt navn å gi den. Så skuddårsdagen ble skutt inn 25 februar og fikk navnet den andre dag 6 før Kalendaee i mars.

Hvorfor var det så viktig at kalenderen stemte for paven?

Kristi oppstandelse,
malt avTizian.

Som nevnt var det viktig for jordbrukere at kalenderen fulgte årstiden. Den julianske kalenderen fulgte jo årstidene i stor grad. Det ble imidlertid større og større avvik når det gjaldt kalenderdatoene for jevndøgnene, altså vårjevndøgn og høstjevndøgn. Jevndøgnene er dag og nett like lange over hele jorden. Det er 12 timer dag og 12 timer natt, unntaket er på polene som enten har 24 timers dager eller 24 timer lange netter.  Jevndøgnene var viktig skiller mellom sommer og vinter og tidspunktet lot seg lett stadfeste.

Jevndøgnene hadde dessuten stor betydning for når den viktigste kristne høytiden, påsken, skulle feires.

På det store kirkemøtet i Nikaia 325 e.Kr. var det fattet en beslutning om påskefesten som forutsatte at vårjevndøgn alltid skulle falle på 21. mars. 

Siden den julianske kalenderen avvek med en dag på 128 år fra det tropiske året ble dette med at vårjevndøgn skulle være 21. mars et stort problem etter hvert. I 1582 falt virkelighetens vårjevndøgn 11. mars. Det var blitt et avvik på ti dager, noe som gjorde det vanskelig å fastsette når påsken skulle feires. Påskedag skulle nemlig være og er fortsatt i første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Kirkens offisielle vårjevndøgn er fortsatt 21. mars.

Men...

Kristi oppstandelse
framstilt på et russisk ikon fra 1500-tallet.

Ingen ting er imidlertid så enkelt som det ser ut.

Det er fortsatt rot med påsken og den feires slett ikke på samme dag over hele den kristne verden. 

Historien over er ikke helt sann - den er bare en kirkelig sannhet. 

I virkeligheten er ikke atronomisk vårjevndøgn på noen bestemt dag, vårjevndøgn inntreffer på et klokkeslett i perioden 19-21 mars og også fullmånen opptrer strengt tatt på et klokkeslett ikke på en dag. 
  

Dessuten er det tidspunktet for jødenes feiring av påske som har bestemt når den kristne påsken skal være og jødene følger slett ikke den gregorisanske kalender - men en luni-solar kalender som følger helt andre prinsipper.

Les mer om påskerotet i Aftenposten Innsikt >>
Og tenk over dette er det egentlig vårjevndøgn over hele kloden på samme tid?

Den gregorianske skuddårsberegningen kom på grunn av påsken

Likevel - den gregorianske kalenderen med dagens regler for beregning av skuddår ble innført for at Kirken over hele verden skulle kunne enes om å feire påske samtidig.

Her har du uansett en liste over når det har vært og blir skuddår i overskuelig fremtid

Første gang er i 2016 - og da kan du finne på mye rart. Forbered deg med å lese litt om tradisjoner knyttet til skuddårsdagen, som vi feirer 29. februar ikke 25. februar som romerne!

Gled deg til skuddårsball - og husk at jenter kan fri og at mannen ikke kan svare nei uten å betale bot. 12 par hansker skal det være.

Tabell over skuddår mellom 1800 og 2200
1804	1872	1944	2012	2080	2152
1808	1876	1948	2016	2084	2156
1812	1880	1952	2020	2088	2160
1816	1884	1956	2024	2092	2164
1820	1888	1960	2028	2096	2168
1824	1892	1964	2032	2104	2172
1828	1896	1968	2036	2108	2176
1832	1904	1972	2040	2112	2180
1836	1908	1976	2044	2116	2184
1840	1912	1980	2048	2120	2188
1844	1916	1984	2052	2124	2192
1848	1920	1988	2056	2128	2196
1852	1924	1992	2060	2132
1856	1928	1996	2064	2136
1860	1932	2000	2068	2140
1864	1936	2004	2072	2144
1868	1940	2008	2076	2148